søndag 20. februar 2011

Ullerne tester Grenaderen.

To Ullere satt på hver sin potte på Hakadal da startskuddet gikk Lørdag morgen klokken halv åtte. Ikke det at gutta var overspente ,men det skulle ikke drasses på unødig vekt i ni mil.
Derfor forlot gutta Hakadal absolutt sist i feltet. Opp de første kneikene var løypa sperra av løpere med "brei bæremeis".Denne delen av løypa er små tøff. Etter ca ei mil åpnet det seg en mulighet for rask forsering på yttern. Videre gjennom nordmarka gikk løypa i et fantastisk terreng som inneholdt alt . Lange flotte stakepartier over myrer og langs vann , halvslake bakker på et par kilometer og friske utforkjøringer . Egentlig ingen super brutale motbakker ,men mange halvharde som som tærer på kreftene over lang tid. Siste del av Løypa gikk i lett terreng og kreftene kom tilbake.
Ullerne kunne fortelle etter målgang at dette er et renn hvor du virkelig blir kjent med deg selv. Dette er overgangen fra barneskirenn til renna for store gutter. Etter dette rennet kan du gå ALT ,HVORSOMHELST MOT HVEMSOMHELST , NÅRSOMHELST. Team Ull gutta fikk føle værkende korsrygger , kramper i legger , saftige tryn i 50 km/t . for ikke å nevne kampen mot krabbegiret og nedkjølte "tryner"som så vidt klarte å grynte. Kort sagt alt som føler at du lever. Det er rett og slett herlig og må gjøres igjen kan gutta bekrefte.
Tiden for skårungene ble 7.13 for Burnout og 6.38 for Tåm Jones.
Neste år garanterer gutta for tider godt under 6 timer , spesielt siden Team Ull da skal sette opp et hurtigtog skreddersydd for anledningen med (vill) laksen og Bamsefar i spissen som en kile.

1 kommentarer:

burnout sa...

Fordelen med å sitte på ramma under startskuddet er at det ikke er mulig å åpne for hardt grunnet køgåing. Altså en bevisst taktikk fra ullerne(ett annet poeng er at de bør utvide dokapasiteten på dette rennet) Ellers er burnout satt delvis ut av spill for en stund da en betennelse i ankelen gjør det til ett helvete å få på skisko.

Legg inn en kommentar