søndag 7. august 2011

Oppdrag Kaupanger

Tidligere i år inviterte Bamsefar til treningsleir i vakre Sogn med motbakkeløpet Fanaråken Opp som det store trekkplasteret. Første uka i august samlet store deler av teamet seg til timesvis med trening i tildels svært ulendt terreng. Det gikk raskt opp for gutta at Bamsefars fars hus i Kaupanger ikke ville bli noe hvilehjem og at i Bamsefars verden hviler man seg ikke til suksess.
Dag 1 - Duathlon;
10 kilometer rulleski. Kaupanger-Sogndal Lufthavn, Haukåsen. 500 høydemeter.
Bamsefar viser tidlig klasse og stikker fra feltet tidlig i stigningen. I det flatere partiet mot Lufthavnen får Bamsefar med seg Stakekongen og Tåm Jones i tet. Etter en noe dramatisk slutt på rulleski-delen, enkelte i teamet hadde vanskelig for å skjønne at rulleski ikke er utstyrt med brems, var det klart for å bytte til joggesko.
Motbakkeløp. Haukåsen-Storehaugfjellet. 680 høydemeter.
En flott løpe/gåtur opp det høyeste fjellet på Kaupangerhalvøya. Selv om teamet først og fremst var på fjellet for å øke muskelmassen i legger og lår ytterligere, fikk de fleste også med seg det flotte utsynet mot saftbygda Sogndal. Mot toppen ble gutta overrumplet av kraftig regnvær og nedturen ble brukt til kamikaze-løping Storehaugfjellet Ned. Etter over fire timer med fysisk fostring, gjør det seg med fangstmenn og gourmetkokker på laget. Nytrukket fjellørret, tatt på stang av Tåm Jones og Bamsefar, gikk ned på høykant og etter debrief var det en fornøyd gjeng som tok tidlig kvelden.
Dag 2 - Rulleski;
Hafslo-Veitastrond. 2/3 timer.
Bamsefar hadde gjort researchen sin og funnet en flott trasè for en rulleskiøkt. Sinbad hadde tatt turen over fjellet og viste seg tidlig fram. Dannet raskt en tetgruppe med Tåm Jones, Bamsefar og Stakekongen og holdt stø kurs mot Veitastrond. Lenger bak var Phil bevisst på at han skulle tilbake til bilen og valgte å snu etter 1 time. Hyggelige som de er, valgte Pingvinen og Cantona og slå følge. Tetgruppa gikk ytterligere èn halvtime før de fant det for godt å snu. Etter et par wienerbrød på SPAR Hafslo begynte noen å fokusere på Fanaråken Opp dagen etter, mens andre ikke hadde fått nok trening. Sinbad og Cantona gikk like godt opp fjellet Molden (1116 m.o.h) og Bamsefar og Tåm Jones fortsatte kampen om flest napp i stanga.
Dag 3 - Fanaråken Opp
Turtagrø (868 m.o.h)-Fanaråken (2068 m.o.h). 8,6 km. 1200 høydemeter.
Etter en oppladning som fortsatt satt godt i beina, var det en noe skeptisk men offensiv gjeng som ankom Turtagrø. Her skulle personlige rekorder slettes og for alt redaksjonen vet blinket også pallplasser i det fjerne. Stakekongen var teamets speider og gikk i forveien for å kartlegge eventuelle ujevnheter og partier hvor resten av teamet kunne spare tiendedeler. Han ruslet til topps på 2t 15 min. Ikke dårlig for en som etter eget utsagn skylder kondisjon. Sinbad og Tåm Jones valgte også å stille i trimklassen. I stor fart ble de observert på vei inn fjellheimen og mot foten av Fanaråken (se video på bonusmaterialet). I startområdet tuslet fire Ullere rundt litt usikre på hvordan man varmer opp før et motbakkeløp. Resultatet blir som regel en real kaldstart. Så også denne gangen. Håpet om pallplasseringer forsvant før asfaltpartiet på RV 55 (Sognefjellsveien) var unnagjort og det skulle vise seg at sogninger i alle aldre, fasonger og kjønn er et hakk eller to tøffere og seigere enn ullerne fra "byen". For ikke å glemme Tomas fra Eritrea. Tomas Bereket spratt opp fjellet på ny løyperekord - under timen. I mål var Tomas mer opptatt av å få være med i Team Ull enn sin nye rekord. Både Stakekongen og Sinbad hadde sin fulle hyre med å forklare at dette spørsmålet var det styret som måtte avgjøre ved neste årsmøte.
Det har ikke lyktes redaksjonen å få hver enkelt delegats opplevelser av turen opp Fanaråken. Spørs om det er noen vits i å spørre Pingvinen eller Sinbad om bilturen fra Turtagrø til Bamsefars fars hus i Kaupanger etter endt dyst.. Hver Uller oppfordres derfor til å legge inn et par ord i kommentarfeltet.
Tider Team Ull;
Phil 1.26.13
Bamsefar 1.35.59
Cantona 1.46.51
Pingvinen 1.49.58
Tåm Jones 1.53.00 (høyst, høyst uoffisiellt)
Sinbad 1.54.00 (høyst, høyst uoffisiellt)
Stakekongen 2.15.00 (spaserende speider)

Nysgjerrig på hvor mange sogninger som banka Ullerne? Resultater her

4 kommentarer:

burnout sa...

venter i spenning, ryktene om imponerende resultater nådde helt til VIldbjerg cup i Danmark...

Phil sa...

Som redaksjonen så riktig skriver, var det minst et par trøtte bein som ålet seg ut av bilen på Turtagrø lørdag morgen. Med løpet i 2009 friskt i minne, skjønte jeg det ville bli en tøff utfordring. Målet om personlig rekord virket plutselig noe drøyt. Etter to kilometer umulig. Like før stigningen startet var jeg kun det berømte håret fra å bryte. Tanken på mobbingen som ventet i Bamsefars fars hus i Kaupanger fikk meg på bedre tanker. Nå var målet å komme til toppen. Fikk igang beina nogenlunde og kom inn på ny personlig rekord. 1.26.13 er sju minutter bedre enn i 2009. Fornøyd med tida, men har enda 10 minutter i beina. Takk til Bamsefar og Bamsefars far for et bra opphold. Røyk på en påsa Traktor Drøy Paprika dagen etter hjemkomst.

Phil sa...

Takker også resten av gutta for en fin tur.

Anonym sa...

TJ mener at det var altfor bratte bakker i Fanaråken opp til å kalle det motbakkeløp.
Kan vel strengt tatt ikke kalle det "bakker".
Tror det mer går under "skråninger ".
Fantastiske bilder av Phil ved målpassering.
Syntes det ser ut som Phil fikk gitt det han hadde . Tror neppe noen i team ull topper den innsatsen med det første uten bruk av ulovlige preparater. Bamsefar brummet seg opp skråningen farlig fort han også,men han er såpass lett og spenstig for tiden at det var forventet.
På bildet over har Bamsefar fått øye på honningkrukka som TJ hadde satt ved målseilet.
Takker for en heftig treningsuke i særdeles godt selskap.

Legg inn en kommentar