søndag 17. juni 2012

Fra skepsis til stor idrett - Nordmarka Skogsmaraton

Er vel ikke å ta for hardt i at stemningen i karjolen til Cantona var noe trykket på vei til Oslo og Sognsvann tidlig lørdag morgen. Sjelden har lysten til å holde seg innendørs vært større og lysten til å løpe mindre. Hadde Phil sittet i førersetet, kunne det fort ha blitt en kort tur. Utsikt fra passasjersetet ved   Sandvika...
Cantona gledet seg til å løpe og så lysninger i skylaget overalt. En positiv holdning Phil kjøpte under tvil.
Oppvarmingen ble stort sett gjort unna i garderoben. Her møtte Ullerne de to sambygdingene og SK Kraft-delegatene Bjørn Harald og Morten. To råskinn og det er bare Phil selv som vet hva som rørte seg i topplokket på garderobebenken. Vurderte han virkelig muligheten til å klå disse gutta?
Starten nærmet seg og sola viste seg utrolig nok. Et tegn på prestasjonen som skulle komme?

Her er guttas egen opplevelse av Nordmarka Skogsmaraton 2012;
Cantona: Årets store mål for Cantona skulle gjennomføres på en tid under 4:15. Selv om ikke værgudene var med oss fra starten av dagen, ble det heldigvis bedre ved start. Planen var å løpe så lenge som mulig på 5:30 på kilometeren. Til Skjersjødammen og opp til Hakkloa gikk dette bra, men fra Hakkloa begynte det å gå tyngre for Cantona og det var bare å bite tenna sammen. Da krampa satt seg i leggen rett etter Kobberhaughytta, var det bare å karre seg til mål. Tiden ble likevel så god som 4:05:29 (nr 57 i klassen), som er en forbedring med 18 min fra i fjor (Intet mindre enn en stor prestasjon! Stor idrett! red.anm). Netse år regner jeg med flere ullere til start. Løpet anbefales absolutt for slitere ;)

Phil: Målet før start var helt klart å komme seg under 3:30. Det tilsvarer 5:00 på kilometeren og Phil løp som ei klokke til vending Hakkloa. Halvveis lå Phil 1 min før skjema og beina var gode. Ved passering Kikut og i bakkene opp mot Kobberhaugen, hadde Phil tatt ytterligere to minutter på skjemaet og følelsen var god. Med 12 kilometer igjen var målet innen rekkevidde, men så begynte utforbakkene og krampemarerittet. Her gjaldt det å ikke endre løpssteget nevneverdig, noe som er vanskelig i stipartiet mellom Kobberhaugen og Ullevålseter. Det ble både et, to og tre stopp for å dempe de verste smertene. På flatene fikk Phil fort opp koken igjen men måtte til slutt ned på rygg og få assistanse av et par på tur. På de siste 12 kilometrene tapte Phil 11 minuter og han måtte innse at målet ikke var mulig å oppnå. Avsluttet i ok stil med tiden 3:38:56 (nr 31 i klassen). En tid som er 5:15 dårligere enn i fjor. Negativ utvikling der altså..
En fornøyd Cantona etter målgang. Stor prestasjon!
Duellen mellom Team Ull og SK Kraft Phil drømte om i garderoben før start ble det aldri noe av. Så ærlig må redaksjonen være. Våre menn ble regelrett grusa av delegatene fra SK Kraft. Morten 3:10:13 (nr 5 i klassen), Bjørn Harald 3:18:22 (nr 10 i klassen) og Elin 3:56:21 (nr 5 i klassen). Gratulerer med strålende innsats av SK Kraft! Stor idrett!

4 kommentarer:

Bamsefar sa...

Imponerende av begge gutta!

Bamsefar sa...

Phil - i tillegg til å løpe maraton på tre og en halv time spiller han strålende golf for tiden.

Cantona - hvor skal dette ende? 4 timer ryker i Oslo Maraton, og hva blir neste mål etter det. NY Maraton?

Cantona sa...

Støl og stiv idag. Skulle vel bare mangle etter gårsdagen. Satser på at 4 timer ryker i Oslo! Hadde vært morsomt å løpt en maraton utenlands. New York frister:-)

Laksen sa...

Cantis slutter aldri å imponere. Jeg bøyer meg i støvet. Phil har selvsagt mer inne. En løpsmaskin av dimensjoner som leverer godt ned på 3-tallet (kanskje også 2-tallet) om han legger om til et mer magnesiumbasert kosthold. Kan anbefale 5 gulrøtter om dagen.

Legg inn en kommentar