torsdag 21. august 2014

Kraftløpet 2014

Tre delegater lot seg friste da våre driftige venner i SK Kraft for tredje året inviterte til kraftprøven Kraftløpet på Tranby. En knallhard løype på 10,5 km med start og mål på Hennummarka skole og uendelig mange høydemetre i terreng mange av ullerne kjenner godt. Den to km lange motbakken fra Hennumtorget til Kraftkollen blir ikke snillere med åra og gruspartiet forbi trafostasjonen og opp til vanntårnet på Kraft på returen viste seg fort å være like seigt som tidligere.
Før start lå det mye spenning i lufta i startområdet. Delegatene Bamsefar, Cantona og Phil var usikre på form og løpsopplegg. Med en startsterk Bamsefar i stallen, vurderte teamet å gå for spurtprisen som var ny av året. Etter en peptalk lot Bamsefar det prosjektet ligge da det etter alle solemerker ville påvirke framdriften i den beryktede Kraftbakken rett etter spurtprisen på Hennum. Klatreprisen på Kraftkollen vurderte våre menn aldri. Representantene fra Røde Kors fikk muligens noe høyere skuldre da Phil dukket opp før start, spente på om de måtte i ilden igjen. Som i fjor da nevnte Phil gikk på en real smell. Løpslege Skaug ga klar beskjed til Phil før start om at han ikke hadde tid til pasientbesøk etter målgang i år. Konklusjonen ble en noe roligere start enn i fjor. Cantona visste at formen var i anmarsj og så fram til en god økt.
Løpsopplegget viste seg å fungere for våre menn. Å holde igjen i en fellesstart er aldri lett, men delegatene viste disiplin og lot tet være tet. I Kraftbakken ble den ene overtente løperen etter den andre innhentet. En god følelse ullerne ikke er bortskjemte med sommerstid. Den gode følelsen fortsatte i grunnen i hele løypa for gutta. Etter den første lange klatringen til Kraftkollen, følger et terreng med flott sti og muligheter for å sette opp farten. Her sprer også feltet seg ut og det blir til dels store avstander mellom løperne. Følelsen av å tette disse lukene og også å passere løpere som har hatt en stor ledelse på deg, skal man ikke kimse av. Selvtilliten dette gir trenger man i alle fall inn i motbakken opp til Kraft. 1 km seig motbakke. Da hjelper det å ha mange kjente langs løypa som heier deg fram.
Når toppen er nådd på Kraft bærer det utfor mot mål. Med puls godt over normalen er det ingen lek. Delegatene holdt godt driv, selv om Cantona måtte nedpå i det mest tekniske partiet. Phil hadde fortsatt krefter igjen og kunne sette inn en sluttspurt i siste kneik før mål. En kneik han ikke husket han forserte i fjor. Sluttspurten skulle han kanskje ha satt i gang litt tidligere for sluttiden ble 52:06. Fire sekunder bak tiden året før. -"Skylder sjelden på andre enn meg selv, men med en klokke som virket skulle jeg ha slått rekorden og kanskje krøpet under den magiske 52-grensa", sa en fornøyd Phil til redaksjonen etter målgang. Bamsefar hadde også spart opp til en sluttspurt og løp inn til tiden 57:04. -"En god løpsopplevelse", var den knappe kommentaren fra teamets spurtkanon. Med et blødende kne suste Cantona i mål på tiden 1:02:38. -"Det ble et jevnt løp, men hadde håpet å komme under timen. Gruser denne tida neste år. Da går jeg også for klatreprisen", sa den offensive formannen etter å ha blitt tapet sammen av hjelpemannskaper. Solide perser ble det for Bamsefar og Cantona.
Under er bilder av Bamsefar og Cantona ved vanntårnet på vei mot mål og Phil i innspurten. Alle bilder brukt med tillatelse fra SK Kraft

For komplett resultatliste, sjekk ut Kraftløpets hjemmeside
Så er jo spørsmålet om en ekte Uller skal løpe i mål med en god følelse og ha mer inne, eller om han skal ramle over mål og ikke være sikker på hvor han er eller om han har mer å gå på? Kjør debatt!

2 kommentarer:

burnout sa...

gratulerer med god innsats, stiller vi med hele teamet neste år??

Phil sa...

Vi bør i alle fall ha som mål å stille med så mange utøvere som mulig. Et veldig bra arrangement og trivelig stemning. At inntektene går til en god sak, er også en god grunn til å støtte opp om Kraftløpet. Så til debatt-temaet; Selv om det er behagelig å krysse mållinja med en god følelse, være i stand til å ta av løpechipen uten bistand og orke å spise en vaffel etter endt dyst, bør en uller i alle fall ned i knestående etter endt økt. Hver økt. I verste fall bør en uller kjøre en ekstra økt for å få tømt det lille som måtte være igjen av overskudd. Sympatisk å tenke på hjelpemannskaper og førstehjelpere som sikkert vil hjem til sitt etter et stevne, men en uller bør i alle fall kjenne på trangen etter å rope på hjelp. Hvis han orker. På den annen side er lysten på et nytt tøft Kraftløp neste år på topp!

Legg inn en kommentar